Benutzer:BurningKestrel/Skispringen in Slowenien

Dieser Artikel (Skispringen in Slowenien) ist im Entstehen begriffen und noch nicht Bestandteil der freien Enzyklopädie Wikipedia.

Wenn du dies liest:

• Der Text kann teilweise in einer Fremdsprache verfasst, unvollständig sein oder noch ungeprüfte Aussagen enthalten.
• Wenn du Fragen zum Thema hast, nimm am besten Kontakt mit dem Autor BurningKestrel auf.

Wenn du diesen Artikel überarbeitest:

• Bitte denke daran, die Angaben im Artikel durch geeignete Quellen zu belegen und zu prüfen, ob er auch anderweitig den Richtlinien der Wikipedia entspricht (siehe Wikipedia:Artikel).
• Nach erfolgter Übersetzung kannst du diese Vorlage entfernen und den Artikel in den Artikelnamensraum verschieben. Die entstehende Weiterleitung kannst du schnelllöschen lassen.
• Importe inaktiver Accounts, die länger als drei Monate völlig unbearbeitet sind, werden gelöscht.

Vorlage:Importartikel/Wartung-2024-02

border|right|100px|Slovenias flagg Skihopping i Slovenia er i dag (2012) for mange synonymt med skiflygingsbakken i Planica, der det er satt en rekke verdensrekorder i skiflyging. Men mindre hoppanlegg finnes også andre steder i landet, og som alpenasjon har Slovenia lange og stolte skihopptradisjoner, skjønt de virkelig gode prestasjonene først har kommet de siste 30 årene. Slovenia var totalt dominerende innen skihopping i Jugoslavia, som landet utgjorde en del av fra 1918 til 1991, selv om det også fantes begrenset skihoppaktivitet i flere av de andre jugoslaviske delrepublikkene.

Historie

Skiløping i Krain, nordvest i det som i dag er Slovenia, ble beskrevet så tidlig som i 1689 av greve Valvasor. Den første slovener som hoppet på ski påstås å ha vært den senere kjente ingeniøren Stanko Bloudek, som i 1912 eksperimenterte med hopping i Trutnov i det daværende Böhmen. I 1921 ble det første uoffisielle slovenske og jugoslaviske mesterskapet i skihopping arrangert i en liten bakke i Bohinj. Jože Pogačar vant og satte den første slovenske lengderekorden med 9,5 meter. Skiløperen Tomaž Godec tok i 1927 initiativ til å få bygd en større hoppbakke i Bohinj. Bakken Hansenova skakalnica fikk navn etter konstruktøren, den norske hopperen og ingeniøren Torleif Tunold Hansen, og han gjorde selv det første hoppet da bakken ble åpnet i 1930. Flere slovenske rekorder ble satt der, sist i 1932, da Franc Palme strakk seg til 43 meter.

Planica

thumb|Skiflygingsbakken i Planica, mars 2009 [[Fil:Franc Pribošek in 1936 at Planica.jpg|thumb|Franc Pribošek i Planica, 1936]] Planicas æra som viktig skihoppsenter begynte i 1933, da den første skiflygingsbakken ble bygd. Den var kontruert av Stanko Bloudek, og byggingen ble ledet av Ivan Rožman. Bakken, kalt Velikanka, ble åpnet i 1934, og allerede i det første internasjonale rennet samme år ble det oppnådd gode lengder. Under treningshopping med toppfart etter rennet satte Birger Ruud (Norge) den første verdensrekorden med 92 meter. Etter utbygging i 1934 og 1935 ble det satt nye verdensrekorder. 15. mars 1936 ble østerrikske Sepp Bradl den første til å stå på et hopp over 100 meter da han landet på 101 meter i Planica. Kjempebakken i Planica var imidlertid ikke ukontroversiell. Under rennet i 1936 forbød Norges Skiforbund de norske deltakerne å hoppe, og kort tid etter ble bakken stengt en tid av FIS, fordi den var større enn maksimalgrensene FIS hadde satt.

Skiflygingsbakken og de mindre bakkene i Planica ble satt i stand igjen etter 2. verdenskrig, og fra 1951 tillot FIS skiflyging offisielt. I 1948 ble verdensrekorden flyttet til 120 meter av Fritz Tschannen (Sveits). Selv om det i årene som fulgte ble holdt skiflygingsuker og andre hopprenn med jevne mellomrom, tillot ikke terrenget at skiflygingsbakken kunne utvides noe særlig mer, og som verdensrekordarena falt Planica i skyggen av de nye skiflygingsbakkene i Oberstdorf, Bad Mitterndorf (Kulm) og Vikersund.

I 1968 konstruerte brødrene Lado og Janez Gorišek en ny skiflygingsbakke ikke langt unna den gamle bakken. Den nye kjempebakken, nå kjent som Letalnica, ble tatt i bruk under skiflygingsuka i 1969 og satte Planica øyeblikkelig på kartet igjen, da det ble satt fem verdensrekorder i løpet av tre dager. I 1972 ble det første verdensmesterskapet i skiflyging arrangert der. Fram til 2012 er VM i skiflyging blitt arrangert seks ganger i Planica, i 1972, 1979, 1985, 1994, 2004 og 2010. Fra 1987 til 2005 ble alle verdensrekorder i skiflyging satt i Planica. Første stående hopp over 200 meter ble gjort der av Toni Nieminen (Finland) i 1994. Den foreløpig siste verdensrekorden, 239 meter av Bjørn Einar Romøren (Norge) i 2005, sto i seks år inntil den ble slått av Johan Remen Evensen i Vikersund i 2011. Med unntak av årene som stedet har hatt VM i skiflyging, er avslutningsrennene i verdenscupen blitt arrangert fast i Planica siden 1997.

Den gamle skiflygingsbakken i Planica ble modernisert noe og fortsatte som storbakke fram til 1998, med blant annet verdenscuprenn. Etter at ovarennet falt sammen i 2001 lå bakken ubrukt til 2011, da det ble startet ombygging for å lage et topp moderne anlegg med storbakke K125 og normalbakke K95. Det nye anlegget sto ferdig høsten 2012. Planica var kandidat til ski-VM 2017, men tapte avstemningen mot Lahtis, som fikk mesterskapet.

Også den gamle normalbakken i Planica, Normalna Bloudkova skakalnica, hadde jevnlig internasjonale renn fram til 2000-tallet, deriblant flere verdenscuprenn på 1980- og 90-tallet. Renn for kvinner ble arrangert der i 2003 (FIS-renn) og 2005 (kontinentalcup). Hopprennene under junior-VM i 2007 ble holdt i normalbakken i Planica, fordi det var snømangel i Tarvisio i Italia, som egentlig var arrangørsted for mesterskapet. Vorlage:Kartposisjon+

Andre hoppsentere

Slovenias største hoppbakke utenom Planica er K100-bakken Bauhenk i Kranj, som ble åpnet i 2004. Den ble brukt under junior-VM 2006, og hadde samme år renn i Sommer Grand Prix. Et verdenscuprenn i desember 2007 måtte avlyses på grunn av snømangel. Renn for kvinner i kontinentalcupen og fra 2012 verdenscupen er blitt holdt årlig siden 2006 i K85-bakken Logarska Dalina i Ljubno. K85-bakker finnes også i Velenje (sommerkontinentalcup menn senest i 2010) og Mislinja (kontinentalcup menn 2002). Vinter-universiaden (studentlekene) 2013 var opprinnelig tildelt Maribor, der det var planer om å bygge et hoppanlegg med stor- og normalbakke, men økonomiske problemer gjorde at slovenerne måtte si fra seg mesterskapet, som i stedet blir holdt i Trentino i Italia.

Skihoppere

[[Fil:Peter Prevc Val di Fiemme 2013 (normal hill individual).jpg|thumb|Peter Prevc under VM i 2013.
Foto: Tadeusz Mieczyński, Skijumping.pl]] Fram til begynnelsen av 1980-tallet nådde slovenske (jugoslaviske) skihoppere sjelden opp på resultatlistene i internasjonale mesterskap og andre viktige renn. Til tross for at landet lenge hadde den største skiflygingsbakken i verden, har bare to slovenere satt verdensrekord i skiflyging, og begge gjorde det et annet sted enn i Planica. Jože Šlibar satte verdensrekord med 141 meter i Oberstdorf i Tyskland i 1961, mens Peter Prevc hoppet 250 meter i Vikersund i 2015.

Av de beste plasseringene før 1980 kan nevnes at Bine Rogelj ble nummer 10 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka 1953/54. I OL i Grenoble i 1968 ble Ludvik Zajc, senere norsk landslagstrener, nummer 9 i storbakken i Saint-Nizier. I OL i Sapporo i 1972 ble Danilo Pudgar nummer 8 i storbakken og Peter Štefančič nummer 10 i normalbakken. Peter Štefančič greide også 10.-plass i VM i skiflyging i 1972. [[Fil:Primož Peterka at Holmenkollen 2005.jpg|thumb|Primož Peterka i Holmenkollen, mars 2005.
Foto: Alexander Nilssen]] [[Fil:LCOC Ski jumping Villach 2010 - Eva Logar 87.JPG|thumb|Eva Logar i Villach, februar 2010]] Jugoslavia og Slovenias første mesterskapsmedaljer for senior kom i OL i Calgary i 1988, der Matjaž Debelak tok bronsemedalje i storbakken og det jugoslaviske laget tok sølv i lagkonkurransen. Samme år tok Primož Ulaga sølv i VM i skiflyging i Oberstdorf, og han ble også nummer 3 sammenlagt i verdenscupen den sesongen. I 1991 ble Franci Petek verdensmester i storbakken i Predazzo. Urban Franc tok bronse i VM i skiflyging i Bad Mitterndorf i 1996. Primož Peterka vant både Hoppuka og verdenscupen sammenlagt i 1996/97, og verdenscupen på nytt i 1997/98.

Slovenia tok bronse i lagkonkurransen i OL i Salt Lake City (Park City) i 2002. I 2003/04 ble Peter Žonta nummer 3 sammenlagt i Hoppuka. Landet fikk sin andre verdensmester i 2005, da Rok Benkovič vant VM-rennet i normalbakken i Oberstdorf. I det samme mesterskapet tok Slovenia også bronse i lagkonkurransen i normalbakke. En ny VM-bronse fulgte i lagkonkurransen i storbakke i Oslo i 2011. Robert Kranjec ble Slovenias første verdensmester i skiflyging da han vant i Vikersund i 2012. I det samme mesterskapet tok det slovenske laget bronse i lagkonkurransen. I VM i Val di Fiemme i 2013 tok Peter Prevc sølvmedalje i storbakken og bronse i normalbakken.

Eva Logar ble nummer 3 sammenlagt i kontinentalcupen for kvinner 2010/11.

Blant kjente slovenske skihoppere bør også nevnes Vinko Bogataj. Han oppnådde aldri de aller beste plasseringene, men ble landskjent i USA etter at han hadde et spektakulært fall i skiflygingsbakken i Oberstdorf i 1970. TV-selskapet ABC viste rennet, og brukte senere fallet som et av flere eksempler på hell og uhell i sportens verden i åpningssekvensen til programmet Wide World of Sports. Under introduksjonen «the thrill of victory... and the agony of defeat» illustrerte Vinko Bogataj «the agony of defeat» helt til programmet ble nedlagt i 1998.

Individuelle medaljevinnere

Inkluderer OL, VM, VM i skiflyging, Hoppuka og verdenscupen, samt kontinentalcupen for kvinner (til og med 2011).

• Rok Benkovič: verdensmester normalbakke 2005
• Matjaž Debelak: bronse OL stor bakke 1988
• Urban Franc: bronse VM i skiflyging 1996
• Robert Kranjec: skiflygingsverdensmester 2012
• Franci Petek: verdensmester stor bakke 1991
• Primož Peterka: vinner Hoppuka 1996/97, vinner verdenscupen 1996/97 og 1997/98
• Peter Prevc: sølv VM stor bakke og bronse normalbakke 2013
• Primož Ulaga: tredjeplass verdenscupen 1987/88, sølv VM i skiflyging 1988
• Peter Žonta: tredjeplass Hoppuka 2003/04
• Eva Logar: tredjeplass kontinentalcupen 2010/11

Junior-VM

I junior-VM har de slovenske hopperne siden tidlig på 1980-tallet markert seg enda mer enn i seniormesterskapene, særlig i lagkonkurranser. To slovenere er blitt juniorverdensmester individuelt. Nejc Dežman vant i 2012 foran landsmannen Jaka Hvala, året etter var det Hvalas tur til å bli juniorverdensmester. Slovenia ble juniorverdensmestere for lag i 1997, 2005, 2007 og 2013. Andre individuelle medaljer i junior-VM: Janez Štirn (bronse 1984), Damjan Fras (bronse 1991), Primož Peterka (sølv 1996), Rok Benkovič (sølv 2003), Jurij Tepeš (bronse 2005, sølv 2006) og Peter Prevc (sølv 2010). Andre medaljer i lagkonkurranse: Sølv 1989, bronse 1990, bronse 1996, bronse 2002, sølv 2003, sølv 2006, bronse 2010.

Slovenske jenter har også tatt medalje i junior-VM. Maja Vtič tok bronse i 2007, Katja Požun bronse i 2008 og 2013, og Špela Rogelj sølv i 2011. Det slovenske jentelaget ble juniorverdensmestere i 2013 og tok bronsemedaljer i den første lagkonkurransen for jenter i 2012.

Arrangerte mesterskap og viktige renn

[[Fil:SNP Vikersund 2012 Robert Kranjec.jpg|thumb|Robert Kranjec med gullmedaljen i Vikersund, februar 2012.
Foto: Tadeusz Mieczyński / Skijumping.pl]]

VM i skiflyging

• 1972 Planica
• 1979 Planica
• 1985 Planica
• 1994 Planica
• 2004 Planica
• 2010 Planica

Junior-VM

• 2006 Kranj
• 2007 Planica (flyttet fra Tarvisio)

Verdenscup menn

• Planica (1980-)
• Kranj (2007, avlyst)

FIS-renn, kontinentalcup, verdenscup kvinner

• Planica (FIS-renn 2003, kontinentalcup 2005)
• Ljubno (kontinentalcup 2006-2011, verdenscup 2012-)

[[Fil:Stanko Bloudek cropped.jpg|thumb|Stanko Bloudek]]

Hoppbakkekonstruktører

Slovenia har hatt noen av verdens mest kjente og brukte hoppbakkekonstruktører. Stanko Bloudek konstruerte den første skiflygingsbakken i Planica, men tegnet også mange andre hoppbakker. Brødrene Lado (død 1997) og Janez Gorišek tegnet den nye skiflygingsbakken, som ble åpnet i 1969. De tegnet også blant annet OL-bakkene i Sarajevo, og Janez Gorišek har konstruert hoppanlegget i Erzurum i Tyrkia, som ble åpnet i 2010. Janez og sønnen Sebastian Gorišek laget bakkeprofilen til den ombygde Vikersundbakken, som sto ferdig vinteren 2011.

Se også

• Skihopping i Jugoslavia

Kilder

• FIS: Skihoppere fra SloveniaVorlage:Død lenke (besøkt 28. oktober 2012)
• Sports Reference: Yugoslavia Ski Jumping Vorlage:Wayback (olympiaresultater, besøkt 28. oktober 2012)
• Sports Reference: Slovenia Ski Jumping Vorlage:Wayback (olympiaresultater, besøkt 28. oktober 2012)
• Jens Jahn, Egon Theiner: Enzyklopädie des Skispringens. AGON Sportverlag, Kassel 2004. ISBN 3-89784-099-5, flere sider
• Liste over slovenske skiflygingsrekorder og bakkerekorder i Planica
• Skisprungschanzen-Archiv: Slovenia (besøkt 28. oktober 2012)
• Smučarska zveza Slovenije (Slovenias skiforbund): Milestones Vorlage:Wayback (besøkt 28. oktober 2012)
• Tomaž Pavlin: Svetovni rekord dosežen v Sloveniji

Andre eksterne lenker

• Smučarska zveza Slovenije (Slovenias skiforbund)

Eksterne lenker

• Vorlage:Offisielle lenker

[[Kategori:Skihopping i Slovenia| ]]